Ofte stilte spørsmål

 
Kategorier:
Troens innhold
Misjonsforbundets profil
Misjonsforbundets historie
Misjonsforbundets organisasjon
Å delta i en misjonsmenighet

- Noe annet du lurer på? Send dine spørsmål til post@misjonsforbundet.no eller ta kontakt på annen måte, og vi vil forsøke å hjelpe deg.
Korte spørsmål og svar gir sjeldent hele bildet. Du kan også kontakte en misjonær nær deg for å grave dypere.


Troens innhold
> Hvem er Gud?
> Hvem er Jesus?
> Hvem er Den Hellige Ånd?
> Finnes det et liv etter døden?
> Hva er Bibelen?
> Hva er frelse?
> Hvilke sakramenter finnes i Misjonsforbundet?
> Hva er dåp?
> Hva er nattverd?
> Har Misjonsforbundet noen hellige skrifter eller tekster?
> Hva er misjon?
> Hva er diakoni?
> Hva er kristen enhet?
> Hva er en disippel?
> Hva er i følge Misjonsforbundet det viktigste i troen?
> Kommuniserer Gud med mennesker i dag?
Til toppen
 
Misjonsforbundets profil
> Hvorfor har dere ”misjon” i navnet?
> Hva er en misjonskirke eller misjonsmenighet?
> Hva særpreger Misjonsforbundet?
> Hva skiller Misjonsforbundet fra andre kirkesamfunn?
> Samarbeider Misjonsforbundet med andre kirker?
Til toppen
 
Misjonsforbundets historie
> Når ble Misjonsforbundet stiftet?
> Hvem grunnla Misjonsforbundet?
> Hvorfor ble Misjonsforbundet stiftet?
> Hva står Misjonsforbundet for i dag?
Til toppen
 
Misjonsforbundets organisasjon
> Hva er en frikirke?
> Har Misjonsforbundet en egen ungdomsorganisasjon?
> Hvilke land finnes Misjonsforbundet i?
> Hvem jobber i Misjonsforbundet?
> Hvordan er Misjonsforbundet organisert?
> Hvem leder Misjonsforbundet?
> Hva er forskjellen på en prest og en pastor?
> Kan en kvinne være pastor?
> Er dette en sekt?
> Hvor mange medlemmer har Misjonsforbundet?

Til toppen

Å delta i en misjonsmenighet
> Er alle velkomne i misjonskirken?
> Kan vi ha dåp i misjonskirken?
> Kan jeg konfirmeres i misjonskirken?
> Kan pastorene i Misjonsforbundet foreta vielser?
> Kan pastorene i Misjonsforbundet forrette begravelser?
> Koster det noe å være med?
> Hvem bestemmer i misjonsmenigheten?
> Hvordan blir man medlem av menigheten?
> Kan man forlate menigheten?
> Har dere søndagsskole?
Til toppen

 

Troens innhold
 
> Hvem er Gud?
Det er ikke mulig å beskrive Gud fullt ut, men det går an å forstå noe om hvem Gud er, siden Gud har valgt å åpenbare seg for oss mennesker.
 
Vi tror på en Gud som er personlig og som ønsker relasjon med menneskene. Gud åpenbarer seg for mennesker på mange måter, og vi kan særlig lese om Guds åpenbaring i Bibelen. På det gamle testamentets tid valgte Gud å åpenbare seg spesielt for Israels folk. I det nye testamentet kan vi lese om hvordan Gud ble menneske i Jesus Kristus, og om hvordan Gud kaller alle mennesker til seg.
 
Gud er treenig – Fader, Sønn og Ånd – Skaper, Frelser og Livgiver. Gud er hele universets skaper, som elsker sine skapninger – ja, Gud er kjærlighet i sitt vesen. Gud ble menneske i Jesus fra Nasaret, som seiret over syndens og dødens makt. Gud er den Hellige Ånd som finnes blant mennesker i dag og gir liv og kraft. Gud har alltid vært og vil alltid forbli.

Til toppen
 
> Hvem er Jesus?
Jesus Kristus er Gud som blir menneske. Han viste hvem Gud er, da han ble født under enkle kår, og da han gikk rundt og gjorde godt, forkynte Guds rike og møtte mennesker med nåde. Jesus var en tjener like til døden. I korsdøden bar han menneskenes synd, og han sto opp igjen og lever i dag.

Jesus Kristus er en historisk person, og også andre historiske kilder enn Bibelen bekrefter at han har levd. Mange mennesker mener at Jesus bare var et godt menneske. Jesus sa selv at han var Guds Sønn. Han sa han kunne tilgi synd, og tilbød evig liv til de som tar i mot ham. Hvis han sa dette, men var "bare et godt menneske", ville han vært en bedrager. Men historiske kilder sier også at Jesus helbredet mennesker og gjorde mange undere.

Millioner av mennesker gjennom tidene har satset livene sine på at Jesus Kristus er den han utga seg for å være - nemlig Guds Sønn og "veien, sannheten og livet". Vi i Misjonsforbundet bekjenner Jesus Kristus som vår Frelser og Herre, som lever og forvandler menneskers liv den dag i dag.

Til toppen 

> Hvem er Den Hellige Ånd?
Den Hellige Ånd er Gud virksom i verden og i oss mennesker i dag. Den Hellige Ånd bor i alle kristne og vil kommunisere med oss, veilede oss, oppmuntre oss og formane oss. Ånden hjelper oss til å bli bedre kjent med Gud. Han hjelper oss til å be og forstå Guds Ord. Jesus sammenlignet Den Hellige Ånd med vinden (i Johannesevangeliet 3,8). Vi kan ikke se vinden, men vi kan merke det vinden gjør.

Til toppen
 
> Finnes det et liv etter døden?
Dette er et spørsmål om tro. Vi tror at Jesus har vunnet over dødens makt og oppstått fra de døde. Jesus sier: ”Den som lever og tror på meg skal aldri noensinne dø” (i Johannesevangeliet 11,26).

Til toppen
 
> Hva er Bibelen?
Bibelen er Guds ord som er skrevet ned av mennesker, en hellig tekst som har blitt til under Åndens ledelse, ved at mennesker har fortalt om Guds handlinger. Misjonsforbundet fastholder at Bibe­len, både Det gamle og Det nye Testamentet, er Guds inspirerte ord og den enkeltes og fel­lesskapets overordnede autoritet for lære og liv. Enhver kristen har frihet og ansvar, ved Åndens, forstandens og fellesskapets hjelp, til selv å søke klarhet i tolkningen av Guds ord.
 
I Misjonsforbundet er vi overbevist om at det ikke finnes noen bedre veiviser inn i en ny tid enn Guds ord. Derfor har vi statuttfestet å ha Bibelen som menighetens og den enkeltes overordnede og forpliktende norm for tro, liv og lære. Samtidig som vi stå i et åpent og refle­ktert forhold til Ordet og Åndens liv og ledelse, vil vi være aktivt lyttende og ærlige i forhold til våre medmenneskers behov og de aktuelle utfordringer vi til enhver tid står overfor.
 
www.bibelen.no finner du Bibelen på nett i flere oversettelser og med søkemuligheter.

Til toppen
 
> Hva er frelse?
Frelsen er en Guds gave som mottas ved troen på Jesus Kristus som Frelser og Herre. Mennesket kan ikke frelse seg selv. Frelsen skjer gjennom Jesu død og oppstandelse, da dødens og syndens makt over skapelsen beseires. Om et menneske vil tro på dette blir hun eller han fri. I denne verden er det fortsatt synd, død og lidelse, og den endelige frelsen kommer når Guds rike fyller alt og mennesker får det evige livet.
 
Frelsen har sin grunn i Guds evige kjærlighet til alle mennesker og i Jesu liv, død og oppstandelse. Frelsen skjer ved at mennesker ikke avviser nåden, men tar imot den invitasjonen til frelse Gud gir ved sitt Ord og sin Ånd. Da blir relasjonen mellom Gud og menneske – som var brutt og hindret av synden – gjenopprettet.

Til toppen
 
> Hvilke sakramenter finnes i Misjonsforbundet?
I Misjonsforbundet er begrepet sakrament lite benyttet. Vi forstår dåp og nattverd som hellige handlinger innstiftet av Kristus, men ser Ordet som det eneste nådemiddel.

Til toppen
 
> Hva er dåp?
Dåpen er en hellig handling innstiftet av Kristus. Dåpen sees som et gjensvar på Guds nåde. Dåpen er et synlig tegn på nytt liv i Jesus Kristus og fellesskap med ham. Dåpen er også et sentralt skritt på veien inn i menighetsfellesskapet og livet i Kristus. I dåpen dør og oppstår den døpte med Kristus.
 
Dåpen skjer med vann og kan i Misjonsforbundet skje på ulike tidspunkter i livet. Dåpen er én og gjør at mennesker blir ett i Kristus. Misjonsforbundet vil på grunn av det være et miljø der man kan ha ulike syn på dåpen (barnedåp eller dåp senere i livet, troendes dåp),men fortsatt delta i samme fellesskap. Selv om vi gir frihet i spørsmål om tid og form for dåpen, hevder vi at enhver kristen bør være en døpt kristen.

Til toppen
 
> Hva er nattverd?
Nattverden er en hellig handling innstiftet av Kristus. Nattverd feirer vi til minne om Jesus Kristus med en særlig betoning på hans død. Nattverden kan også kalles Herrens måltid. Da Jesus innstiftet nattverden omtalte han brødet og vinen som sin egen kropp og sitt eget blod (Markusevangeliet 14,22-24). Kristus oppfordret oss selv til å feire dette måltidet til minne om ham til han kommer igjen. I nattverden tar vi imot Jesus Kristus som kontinuerlig gir seg selv for og til verden.
 
Nattverdbordet er åpent for alle troende. Det er Herren som innbyr til sitt bord. Alle Guds barn har bruk for og rett til å delta i nattverden. Nattverden er et måltid i fellesskap med Kristus og i fellesskap med mennesker som vil tro på Kristus. Den er åpen for alle som søker dette fellesskapet. Vi spiser sammen akkurat som Jesus spiste sammen med sine disipler. Når vi feirer nattverd i våre gudstjenester spiser vi oss ikke mette som på vanlig mat, men delingen av brød kan stå som et symbol på viljen til at ingen skal måtte gå sultne.
 
Herrens måltid er også et tegn på framtid og håp. Der uttrykkes kjærlighet, fellesskap, rettferdighet og fred, som er tegn på Guds rike. Vi feirer nattverd mens vi venter på at dette riket skal komme i sin fulle kraft.

Det er samvittighetsfrihet i forhold til nattverdssyn (den spesifikke forståelsen av hva som skjer i nattverden) i Misjonsforbundet.

Til toppen
 
> Har Misjonsforbundet noen hellige skrifter eller tekster?
Vi mener at Bibelen er Guds ord, og gjennom bibelordet kan man lære Gud å kjenne. Derfor kan vi kalle Bibelen et hellig skrift.
 
I Misjonsforbundet er vi overbevist om at det ikke finnes noen bedre veiviser inn i en ny tid enn Guds ord. Derfor har vi statuttfestet å ha Bibelen som menighetens og den enkeltes overordnede og forpliktende norm for tro, liv og lære. Misjonsforbundet har Bibelen som sitt eneste læregrunnlag, og har ikke laget noen læreskrifter utenom dette. Imidlertid har Misjonsforbundet sluttet seg til Apostolikum (den apostoliske trosbekjennelse , for å avgrense seg mot liberal teologi.

Til toppen
 
> Hva er misjon?
Misjon betyr oppdrag, og kirkens oppdrag er å spre evangeliet til alle mennesker på hele jorden. Det var Jesus som ga disiplene sine dette oppdraget: ”Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.” (Matteusevangeliet 28,18-20)
 
Misjon handler om å være utsendt av Gud, for å dele hans liv og kjærlighet med alle. Misjon er ikke bare en av våre aktiviteter – misjon er først og fremst det kirken er. Misjonsforbundet har en misjonal forståelse av kirken: Det at vi er utsendt av Jesus er grunnlaget for vårt fellesskap, for menighetene og for all vår virksomhet.
 
Misjon skjer gjennom troende mennesker, som vitner om Jesus med sine liv, med ord og gjerninger, der de er. Målgruppen er altomfattende og misjonen i sin natur grensesprengende, fordi Guds kjærlighet og invitasjonen til fellesskap med Jesus går ut til alle mennesker. Misjon er den samme bevegelse både lokalt og internasjonalt. Som lokale menigheter ønsker Misjonsforbundet å være til stede som medmennesker og vitner i nærmiljøet. Samtidig ønsker vi i fellesskap å være med på å virkeliggjøre det verdensvide misjon­soppdraget inntil Jesus kommer igjen, og har derfor et internasjonalt engasjement.
 
Misjon er langt mer enn å forkynne evangeliet med ord. I samsvar med evange­liet og budet om kristen nestekjærlighet vil vi være med på å virkeliggjøre Guds vilje også gjennom diakoni, bistand og nødhjelp. Noen steder vil dette være vår eneste mulighet til å formidle det gode budskapet.

Til toppen
 
> Hva er diakoni?
Diakoni betyr tjeneste, og handler om å tjene mennesker og møte behov, i det vi ser våre medmennesker i lyset av Guds kjærlighet og den verdighet Skaperen har gitt alle mennesker uten unntak. Misjonsforbundet vil være en kirke av likeverdige som ønsker å tjene Gud, hverandre og det samfunn vi er en del av. Vi utfordres av Jesu ord om kirkens og den enkeltes diakonale ansvar, og vil følgelig vise respekt for alle mennesker og ha hele mennesket i fokus i vårt arbeid. Samtidig som vi ønsker å være gode forvaltere av de gaver og verdier som er oss betrodd, vil vi ta vare på Guds skaperverk og miljøet.
 
Diakoni handler om å ta vare på hele mennesket, og Jesus sier at det vi har gjort mot en av hans minste, har vi gjort mot ham. Misjonsforbundets arbeid utenfor Norges grenser dreier seg i stor grad om diakonale prosjekter. Det er et uttalt mål at diakonien også skal prege arbeidet i Norge like sterkt, siden grunnlaget for Misjonsforbundets virksomhet er det samme ute og hjemme. Diakoni er et av Misjonsforbundets satsningsområder.

Til toppen
 
> Hva er kristen enhet?
Kristen enhet er ikke å finne frem til et minste felles multiplum, men sammen å søke Kristus.
 
Misjonsforbundet har siden stiftelsen i 1884 jobbet for ”Guds barns enhet og menneskers frelse”. Denne visjonen henspiller på Jesu bønn i Johannesevangeliet 17,21: ”Jeg ber at de alle må være ett … for at ver­den skal tro at du har sendt meg.” Misjonsforbundet har fra starten av 1884 vært en enhetsbevegelse med fokus på oppdraget som forener oss kristne og ikke det som skiller.
 
Kristen enhet er her ikke forstått som uniformering eller ensretning. Det finnes ingen Misjonsfor­bundsmodell utover det ”å bli formet etter hans Sønns bilde” (Romerne 8,29), og det ligger i Misjonsforbundets natur å verdsette mang­foldet. Samtidig uttrykker visjonen en målsetting om en enhet i det mangfold som finnes av meninger og praksis. Enheten er ikke utelukkende åndelig el­ler verbalt forstått, men må nødvendigvis kom­me til uttrykk i gjensidig respekt og toleranse innad i de lokale menigheter og mellom de ulike menigheter og kirkesamfunn.
 
Som en økumenisk kirke vil Misjonsforbundet arbeide for større grad av samarbeid og synlig enhet mel­lom kristne, menigheter og kirkesamfunn, lokalt, nasjonalt og globalt. Misjonsforbundet ser på bekjennende kristne innen alle kirkesamfunn som søsken, venner og medarbeidere. Derfor er vi som kirkesamfunn representert i de fleste av de nasjonale økumeni­ske fora. Enhet er et av Misjonsforbundets satsningsområder.

Til toppen
 
> Hva er i følge Misjonsforbundet det viktigste i troen?
Det viktigste er troen på Jesus Kristus som Herre og Frelser. I Misjonsforbundet tro vi på hvert enkelt menneskes mulighet til å leve i relasjon med Gud. I den kristne troen er det Gud som søker kontakt med oss mennesker, fordi Gud elsker og ønsker fellesskap med alle sine skapninger. Derfor sendte Gud sin sønn Jesus Kristus til verden, og Jesus døde på korset for alle menneskers synder. Gud inviterer hvert menneske til å ta imot hans frelsende nåde som en gave, til å leve i kjærlighetsfellesskap med Gud og mennesker, og til å følge Jesus Kristus og være hans disipler i dag.

Til toppen
 
> Kommuniserer Gud med mennesker i dag?
Ja. Vi tror på en Gud som eksisterer til alle tider, og som lever, virker og taler til mennesker i dag. Ved Den hellige Ånd bor Gud i de troendes hjerter og ønsker å oppmuntre, trøste, veilede og hjelpe gjennom alle livets dager. Gud taler til den som vil lytte – i Bibelen, gjennom andre mennesker, i den enkeltes samvittighet og indre liv, gjennom skaperverket og på en rekke andre måter som mennesker ikke kan begrense.
 
Og vi kan alle komme til Gud og be (samtale med Gud) i Jesu navn. Vi trenger ingen mellommann for å kommunisere med Gud. Jesus har med sitt liv, sin død og oppstandelse åpnet veien til Gud, og gitt nåde til alle som vil ta imot, så vi kan komme fram for Guds trone med stor frimodighet. Skaperen av himmel og jord er tilgjengelig for alle, og har lovet å lytte og svare.
 
Vi kan også be for hverandre. Ta gjerne kontakt med Misjonsforbundet/UNG sentralt eller med noen i din lokale menighet hvis du ønsker forbønn.

Til toppen
 
> Hva er en disippel?
En disippel er et menneske som lærer av Jesus. Disippel betyr lærling, og disippellivet er å gå sammen med Jesus, å søke å lære av Mesteren, og å følge Jesus i hverdagslivet. Disippelskap handler om å være i en læringsprosess der vi ser stykkevis og delt. En disippel er lærevillig, og utfordres og utvikler seg i relasjonen med sin mester.
 
Disippelkallet er til alle. Disipler er ingen elite blant de troende, men hele den mangfoldige flokken som har sagt ja til Jesus når han sier ”Følg meg!”. Jesus ga selv sine venner disiplene oppdraget å gå ut og gjøre alle folk til disipler, og invitasjonen står åpen for alle også i dag.

Disippeltrening er et av Misjonsforbundet UNGs satsingsområder.

Til toppen
 
Misjonsforbundets profil
 
Misjonsforbundet har hatt en sterk misjonal identitet helt fra starten av. Misjonsforbundet ble til i en vekkelsestid da misjonsiveren var sterk, og denne iveren lever videre. Det er misjon, ute og hjemme, som mer enn noe annet har forent Misjonsforbundet. Med en forståelse av at misjon ikke er noe kirken gjør, men noe kirken er, er det naturlig og riktig for Misjonsforbundet å ha ”misjon” i navnet. Det er grunnleggende i Misjonsforbundets visjon og virke at troen og Gudslivet ikke er noe man skal holde for seg selv, men dele med alle mennesker.

Til toppen
 
Menigheten er fellesskapet av de troende. Guds universelle menighet er et verk av Den Hellige Ånd og består av alle sanne troende på alle steder og til alle tider – den er én og holdes sammen av sitt sentrum, Jesus Kristus, og ikke av de grenser mennesker setter. Guds menighet er lokalt til stede der de troende samles, Ordet forkynnes og Ånden er virksom ved sine gaver.
 
Den lokale menighet består av dem som bekjenner Jesus Kristus som Frelser og Herre, og som ønsker å tilhøre et forpliktende fellesskap som en misjonsmenighet er. Den lokale menighetens oppgave er å formidle evangeliet ved å gjøre Guds hellighet, kjærlighet og nåde kjent, og å kalle mennesker og folkeslag til omvendelse og tro.
 
En menighet tilknyttet Misjonsforbundet kalles ofte en misjonsmenighet eller en misjonskirke. Igjen er det misjonale perspektivet viktig, at menigheten i sin natur er utsendt av Gud, og har sin hensikt i å dele evangeliet i ord og gjerning med mennesker lokalt og globalt.
 
Misjonsmenighetene er åpne for alle som ved troen på den treenige Gud, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, har tatt i mot frelsen i Kristus Jesus, og ønsker å leve etter Guds ord. Misjonsmenighetene har Bibelen som sin rettesnor, og praktiserer menighetsdemokrati og samvittighetsfrihet med hensyn til dåp, nattverd og medlemskap (man kan være medlem i en lokal misjonsmenighet uten å melde seg inn i trossamfunnet). Menigheter og foreninger som ønsker medlemskap i Misjonsforbundet, sender søknad om opptak til Hovedstyret som gir sin innstilling overfor Generalforsamlingen.

Til toppen
 
 
Kjennetegnene på Misjonsforbundet er de frie, sterke og selvstendige menighetene med iver for enhet og fellesskap, misjon og diakoni både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette uttrykkes i fortettet form i vår visjon: Guds barns enhet og menneskers frelse. Barne- og ungdomsarbeid er også sterkt vektlagt, og Misjonsforbundet UNGs visjon er barn og ungdom for Kristus og menigheten.
 
Mange viktige kjennetegn ved Misjonsforbundet har preget oss siden starten under 1800-tallets vekkelser:
-          Troen på Jesus Kristus som Herre og Frelser er det sentrale – ved denne blir mennesker Guds barn og innlemmet i den kristne menighet
-          Engasjert tro ved et aktivt, personlig valg
-          Samvittighetsfrihet i forhold til syn på dåpen (tidspunkt/form)
-          Samvittighetsfrihet i forhold til syn på nattverden
-          Samvittighetsfrihet i forhold til medlemskap (i statskirken)
-          Bibelen er den overordnede autoritet
 
I Misjonsforbundet har vi valgt å leve og arbeide i felleskap, til tross for at det finnes tros- og ordningsspørsmål som vi ser ulikt på. Misjonsforbundet tilhører den evange­likale kirkefamilie og ser på bekjennende kristne innen alle kirkesamfunn som søsken, venner og medarbeidere.
 
Vi vil være en kirke som søker seg utover i samfunnet for å nå så mange som mulig, og samtidig være et varmt fellesskap med rom for alle som tror på Jesus Kristus.
Les mer i vårt grunnlagsdokument Rotfestet og raus. Mer om Misjonsforbundets særpreg finner du i kortfattet form i verdidokumentet vårt.

Til toppen


> Hva skiller Misjonsforbundet fra andre kirkesamfunn?
Det som forener oss med andre kirker er mye mer og mye viktigere enn det som skiller oss. Men det finnes forskjeller.
 
Noe av det som særlig skiller Misjonsforbundet fra andre kirkesamfunn er samvittighetsfriheten i forhold til syn på dåpen (tidspunkt/form), nattverden og medlemskap i statskirken. I Misjonsforbundet har vi valgt å leve og arbeide i felleskap, til tross for at det finnes tros- og ordningsspørsmål som vi ser ulikt på. Når vi har valgt å statuttfeste både mangfoldet og enheten, er det i erkjennelse av at vi forstår stykkevis og at vi derfor skal være ydmyke i forhold til egne standpunkt. Samtidig er vi bevisste på at det læremessige og livssynsmes­sige mangfold må ha sine grenser om enheten skal bevares. Kirkefader Augustins formuler­ing ”fasthet i det sentrale, frihet i det perifere, og kjærlighet i alt” kan vi som Misjonsforbund helhjertet slutte oss til.
 
Ja! Misjonsforbundet har siden stiftelsen i 1884 vært en enhetsbevegelse med fokus på oppdraget som forener oss kristne og ikke det som skiller. Som en økumenisk kirke ønsker vi å være aktive i arbeidet for større synlig enhet mellom kristne, menigheter og kirkesamfunn. Misjonsforbundet tilhører den evange­likale kirkefamilie og ser på bekjennende kristne innen alle kirkesamfunn som søsken, venner og medarbeidere. Derfor er vi som kirkesamfunn representert i de fleste av de nasjonale økumeni­ske fora, med Norges Kristne Råd og NORME som de to viktigste. Mye felleskristelig samarbeid skjer også på lokalt plan. Misjonsforbundet har av flere blitt sagt å ligge ’midt i kirkelandskapet’. Vi søker å ha en god relasjon til våre søsken i andre kirkesamfunn, og å jobbe sammen overalt hvor det er mulig og hensiktsmessig.

Til toppen
 
Misjonsforbundets historie
Det Norske Misjonsforbund ble stiftet i juli 1884.

De organisasjonsmessige røttene til Misjonsforbundet går tilbake til 1856. Da dannet Gustav Adolf Lammers en av de første frimenigheter i Norge i Skien.
 
Det Norske Misjonsforbunds røtter går imidlertid enda lenger tilbake. Fordi vi til­hører Kristi universelle kirke og er ett med det store fellesskapet av alle kristne kirker, begynner vår historie med Jesu død og oppstandelse og Den Hellige Ånds komme. Slik sett er kirkens totusenårige historie også vår historie.

Til toppen
 
> Hvem grunnla Misjonsforbundet?
Misjonsforbundet ble grunnlagt av representanter for flere av de tidligste frimenighetene og misjonsforeningene i Norge. En nøkkelperson var Fredrik Franson, en svensk-amerikansk vekkelsesforkynner som ønsket å arbeide sammen med kristne på tvers av menigheter og trossamfunn. Han ivret for et tettere samarbeid mellom de frie menighetene han besøkte i Norge fra 1883, og dette førte fram mot stiftelsen av Det Norske Misjonsforbund i 1884.

Gustav Adolf Lammers var en annen viktig pionér for Misjonsforbundet som dannet en av de første frimenigheter i Norge i Skien i 1856. Flere av dagens misjonsforbundsmenigheter har sine røtter i ulike Lammersmenigheter, mens andre Lammersmenigheter ble baptistmenigheter.

Til toppen
 
Misjonsforbundet ble stiftet ut fra vekkelsesglød og misjonsiver, og et inderlig ønske om at Guds barn skulle stå sammen i enhet. Den enkeltes personlige relasjon til Jesus Kristus som Herre og Frelser sto sentralt, og det ble vektlagt at dette var kriteriet for å være en del av Guds menighet. Dette var også en protest mot det som ble oppfattet som likegyldighet og pliktmessig medlemskap hos endel i statskirken på den tiden. Målet var menigheter med rom for bare Guds barn, men for alle Guds barn.

Da Det Norske Misjonsforbund ble stiftet, ble følgende motto vedtatt: Guds barns enhet og synderes frelse. Mottoet var et uttrykk for et anliggende som DNMs stiftere hadde – at Misjonsforbundet skulle være en bevegelse der kristne kunne samles på tvers av kirkesamfunn og synspunkter på dåp og nattverd. Som mange andre før og senere hadde også Misjonsforbundets grunnleggere en visjon om at Misjonsforbundet skulle være en alliansebevegelse på tvers av kirkesamfunn. Misjonsforbundet har bevart tanken om kristen samling på tvers av trossamfunn og dogmatiske spørsmål som dåp og nattverd, men er allikevel blitt et kirkesamfunn som er et alternativ til andre kirkesamfunn.

De såkalte Lammersmenighetene, forløperne for flere Misjonsforbundsmenigheter, ble dannet ut fra Lammers misnøye med skriftemålspraksis og dåpspraksis i statskirken. Dette skjedde etter at Dissenterloven i 1845 hadde gjort det tillatt å organisere frikirkesamfunn og menigheter i landet. Blant menighetens medlemmer var det etter hvert mange som ønsket at menigheten skulle vedta et baptistisk dåpssyn. Lammers ønsket at dåpsspørsmålet ikke skulle splitte menigheten. Han mente at det måtte være samvittighetsfrihet for den som ikke kunne stole på sin spedbarnsdåp til å la seg døpe som bevisst troende.

Til toppen

> Hva står Misjonsforbundet for i dag?
Misjonsforbundet står for de samme grunnholdninger i dag som da det ble stiftet. Det er et fellesskap av menigheter, en engasjert bevegelse med hjerte for misjon og enhet. Vi vil at Kristus Jesus skal være sentrum i vår tro og vår virksomhet. Misjonsforbundet tilhører den evange­likale kirkefamilie og ser på bekjennende kristne innen alle kirkesamfunn som søsken, venner og medarbeidere.
 
Mer om hva Misjonsforbundet står for i dag:
Misjonsforbundets profil
Grunnlag og verdier


Les mer om Misjonsforbundets historie

Til toppen

Misjonsforbundets organisasjon

> Hva er en frikirke?
Frimenighet eller frikirke brukes ofte som betegnelse på menigheter og kirkesamfunn som ikke tilhører Den norske kirke (statskirken). Det betyr at kirkesamfunnet eller menigheten ikke finansieres eller styres av staten, men er en selvstendig enhet. Misjonsforbundet og misjonsmenighetene får som alle andre trossamfunn og menigheter i Norge statsstøtte som tilsvarer et lite beløp per medlem. Hovedsakelig finansieres imidlertid virksomheten vår av frivillige gaver.

Misjonsforbundet er en fri og folkelig bevegelse. Det er et ideal for vår kirke og samsvarer med hvordan kirken virket og ble forstått i de første århundrene av kirkens historie. Ikke bare var den økonomisk og virksomhetsmessig uavhengig av staten, men opptrådte til tider i opposisjon til det etablerte politiske og religiøse maktapparatet og ble følgelig forfulgt av dette. Som læremessig og økonomisk fri i forhold til staten, valgte kirken selv sine ledere. Selv etter at kristendommen ble statsreligion på 300-tallet, har kirkens frihetsideal til alle tider eksistert. Som en fri kirke vil Misjonsforbundet ikke underlegge seg staten hva lærespørsmål og indre anliggende angår. Vi vil være en kirke som selv velger våre ledere og selv tar åndelig og økonomisk ansvar for virksomheten.

Til toppen

> Har Misjonsforbundet en egen ungdomsorganisasjon?
Barne- og ungdomsarbeidet ivaretas av Misjonsforbundet UNG, en selvstendig organisasjon med Misjonsforbundets barn og ungdom og deres ledere som målgruppe.

Misjonsforbundet UNGs visjon er "barn og ungdom for Kristus og menigheten". Misjonsforbundet UNG har grupper og virksomhet i de aller fleste misjonsmenigheter, og har over 5000 medlemmer. Misjonsforbundet UNG har også speidervirksomhet.

Mer om arbeid for
barn og familie
ungdom
speider
 

Til toppen

> Hvilke land finnes Misjonsforbundet i?
Misjonsforbundets menigheter finnes i Norge, men vi samarbeider også særlig nært med de selvstendige kirkene som er et resultat av vår misjon i Colombia, Hong Kong/Kina og Kongo. Disse kirkene kaller vi søsterkirker.

Misjonsforbundet er en del av et verdensomspennende samarbeid av evangelikale kirker, IFFEC (The International Federation of Free Evangelical Churches), og det finnes ”misjonskirker” som likner oss i Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, USA og en rekke andre land.

Til toppen

> Hvem jobber i Misjonsforbundet?
Det meste av arbeidet i Misjonsforbundet utføres faktisk frivillig av dem som er med i menighetene. Det finnes pastorer og andre ansatte i mange av menighetene, men ikke i alle. Å tjene i Guds menighet er ingen plikt eller rettighet, men har sin grunn i den tillit Gud og mennesker viser den enkelte. For tjeneste i den lokale menighet er Den Hellige Ånds gjerning og utrustning nødvendig.

Per 01.01.2012 er 13 ansatte tilknyttet Misjonsforbundet sentralt i ulike stillingsprosenter, Misjonsforbundet UNG har 9 ansatte. Se oversikt over ansatte

Til toppen

> Hvordan er Misjonsforbundet organisert?
Hver menighet er en selvstendig juridisk enhet som styres etter demokratiske prinsipper. Den eventuelle pastoren og andre ansatte står for den daglige driften, mens menigheten ellers fungerer tilsvarende andre foreninger, slik at hvert medlem har en stemme. På menighetens årsmøte velges styre eller lederskap og andre funksjoner.

Sammenslutningen av disse menighetene, Det Norske Misjonsforbund, fungerer på samme måte. Generalforsamlingen, som består av delegater fra alle menighetene, er Det Norske Misjonsforbunds øverste organ. Den avholdes hvert annet år. Generalforsamlingen kan ikke ta beslutninger som binder den enkelte menighet, men tar beslutninger for Misjonsforbundet som helhet, for nasjonal og internasjonal virksomhet, og velger blant annet generalsekretæren og hovedstyret.

Hovedstyret er det øverste organ mellom generalforsamlingene. Generalsekretæren er Misjonsforbundets daglige leder, og jobber sammen med et titalls andre ansatte med base på hovedkontoret i Oslo.

Misjonsforbundet UNG er en selvstendig, demokratisk og medlemsstyrt organisasjon. Misjonsforbundet UNGs høyeste organ er Landsmøtet, bestående av delegater fra alle de lokale gruppene. Landsmøtet møtes hvert andre år og velger et Landsstyre. Landsstyret består av 10 frivillige medlemmer som møtes 4-5 ganger i året. Landsstyret har ansvar for at Misjonsforbundet UNG utfører sitt oppdrag og fokus, og delegerer den praktiske gjennomføringen til Misjonsforbundet UNGs stab.

Staben har kontor i Oslo og består av ni ansatte. Staben ledes av generalsekretær. I tillegg har Misjonsforbundet UNG flere frivillige råd som møtes 3-4 ganger i året.

Les mer:
Organisasjonene

Til toppen

> Hvem leder Misjonsforbundet?
Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG ledes av generalsekretærene i organisasjonene. Øyvind Haraldseid har vært generalsekretær i Misjonsforbundet siden august 2012, og Svein Aksel G. Nakkestad har vært daglig leder i Misjonsforbundet UNG siden august 2013.

Generalsekretær og daglig leder har også det åndelige lederansvaret i organisasjonene. Her har også Hovedstyret og Predikant- og menighetsrådet (PMR) et ansvar.

De lokale menighetene ledes av de ansatte (pastor og eventuelt andre) i samarbeid med valgt lederskap/styre, i tillegg til at mange menighetsmedlemmer har lederansvar i grupper og aktiviteter der de gjør en frivillig innsats.

Til toppen

> Hva er forskjellen på en prest og en pastor?
Prest og pastor er egentlig samme sak, men tittelen ”prest” brukes i statskirken, mens ”pastor” brukes om den samme rollen i de fleste frimenigheter. For å bli ordinert pastor i Misjonsforbundet må man ha teologisk utdannelse og relevant praksis.

Samtidig tror vi i Misjonsforbundet at alle troende er kalt til tjeneste, som det står i Bibelen at alle er prester (i 1. Petersbrev 2,9). Det innebærer at det ikke trengs noen mellommann mellom Gud og mennesker, men at hver og en selv kan komme fram for Gud. I praksis kan det bety at mange ulike handlinger i menighetslivet (som å lede nattverd, tale osv.) også kan utføres av de som ikke er utdannede eller ordinerte pastorer, men som menigheten har tillit til.

Pastoren har en spesiell tjeneste i at hun eller han har i oppdrag å styrke alles tjeneste. Pastoren har også en spesiell taushetsplikt om det som kommer fram i sjelesørgeriske samtaler, og bare pastoren har vigselsrett.

Til toppen

> Kan en kvinne være pastor?
Ja. Helt fra grunnleggelsen av Det Norske Misjonsforbund i 1884 har kvinner og menn vært likestilt og hatt full stemmerett. Misjonsforbundet gikk også allerede fra 1884 inn for å utdanne og utsende (senere også innvie/ordinere) kvinner som forkynnere. Misjonsbladet hadde kvinnelig redaktør alt i 1907, og den første kvinne ble forstander i 1915.

En av pionerene i Misjonsforbundet, Fredrik Franson, understreket hvor viktig det er at både kvinner og menn er med på å fullføre det store oppdraget. Å bringe Guds kjærlighets evangelium ut til alle mennesker var så viktig at man ikke kan la halve menigheten tie – alle, kvinner og menn, er kalt til å være disipler og til å dele og forkynne det glade budskapet vi har fått.

Til toppen

> Er dette en sekt?
Nei. Likevel er dette et spørsmål alle kristne som ikke tilhører Den norske kirke får med jevne mellomrom. Svarene på spørsmålene om demokrati, medbestemmelse, samarbeid med andre kirker m.m. ville sett veldig annerledes ut om det var tilfelle.

En sekt kjennetegnes av avstand og motstand mot andre kirker og trosoppfatninger. Misjonsforbundet har i stedet stor tro på samarbeid med andre kirker. En sekt vil også stå utenfor samfunnets maktstrukturer, mens Misjonsforbundet ønsker å ha en åpen, lyttende og tjenende holdning til medmennesker og dagens samfunn. Blant Misjonsforbundets medlemmer finnes det mange som deltar i frivillig arbeid og samfunnsengasjement, partipolitisk eller i andre sammenhenger. En destruktiv sekt kjennetegnes dessuten ofte av blind lydighet mot gruppens ledelse og at det er svært vanskelig å forlate sammenhengen – igjen noe som er fraværende i Misjonsforbundet, hvor man har demokratiske strukturer, den enkeltes deltakelse og innspill oppmuntres, og all deltakelse bygger på frivillighet.

Til toppen

> Hvor mange medlemmer har Misjonsforbundet?
Det Norske Misjonsforbund består pr. 31.12.2011 av 99 menigheter og 8.686 medlemmer.

Misjonsforbundet UNG har over 5000 medlemmer fordelt på 137 lokale grupper over hele landet. De fleste gruppene tilhører en av Misjonsforbundets 100 menigheter.


 

Deltakelse i en misjonsmenighet
Menighetene i Misjonsforbundet er selvstendige, og svarene som gis her er ikke bindende for dem. Kontakt gjerne din menighet for å få svar på spørsmål om lokale forhold.

Til toppen

> Er alle velkomne i misjonskirken?
Ja! Og det kreves ikke medlemskap for å være med på eller engasjere seg i menighetenes aktiviteter. Bare møt opp og bli med.

Til toppen
 
Ja. Innen kristenverden er det ulike syn på når dåp bør foretas, som spedbarn eller som følge av egen uttrykt tro (troende dåp). I Misjonsforbundet mener vi det er opp til den enkelte å bestemme tidspunkt for dåp (samvittighetsfrihet). Menigheten skal legge til rette for ulik praksis. Grunnen til at vi har samvittighetsfrihet i forhold til dåptidspunkt, er at vi mener tilhørighet til Jesus (frelse) ikke er et resultat av dåp, men egen bekjennelse. Ta kontakt med din lokale menighet hvis dåp er aktuelt for deg eller dere.

Til toppen
 
Ja, de fleste misjonsmenigheter tilbyr konfirmasjon, noen i samarbeid med andre menigheter. Vårt konfirmasjonsopplegg heter Tentro og er spennende, kreativt og mangfoldig. Vi ser ikke på dette først og fremt som en bekreftelse av dåp, men som en opplæring i kristen tro. Ta kontakt med den lokale menigheten der du er interessert i å konfirmeres.

Tentro er et felles frikirkelig konfirmasjonsopplegg som knytter troen til hverdagslivet og ungdommers virkelighet. Undervisningen er laget for å involvere konfirmantene, og skal oppleves, ikke bare høres på. Les mer om Tentro på www.tentro.no

Til toppen
 
Ja. I misjonskirkens lokaler, i en annen kirke eller et annet egnet sted. Ta kontakt med din lokale menighet.

Til toppen
 
Ja. Ta kontakt med din lokale menighet.

Til toppen
 
Nei. Verken å delta på gudstjenester og ellers i menigheten eller å være medlem koster noe. Alle gaver er frivillige. Slike frivillige gaver er grunnlaget for menighetenes og Misjonsforbundets økonomi.

Til toppen

Ved noen enkeltarrangementer (konserter o.l.) kan det tas inngangspenger, og noen barne- og ungdomsgrupper har årskontigent.

> Hvem bestemmer i misjonsmenigheten?
Medlemmene. Menigheten er organisert som hvilken som helst annen forening, hvor årsmøtene er øverste myndighet. Der velges et lederskap (styre) og en leder av dette. Alle medlemmer har stemmerett. Se også Misjonsforbundets organisasjon.

Til toppen
 
> Hvordan blir man medlem av menigheten?
Ta kontakt med pastoren i din lokale menighet, ev. noen andre i ledelsen hvis menigheten ikke har pastor. I en samtale bekrefter du at du slutter deg til menighetens trosgrunnlag og fellesskap, og så skrives du inn i menigheten. Oftest blir de nye medlemmene ønsket velkommen av resten av menigheten ved en enkel markering under en gudstjeneste eller samling.

Man kan bli medlem bare i lokalmenigheten (mens man står registrert i et annet trossamfunn) eller både i lokalmenigheten og trossamfunnet Misjonsforbundet. Dette er det samvittighetsfrihet rundt. Det kreves altså ikke utmeldelse av statskirken for å bli medlem i våre menigheter. En kristen menighet konstitueres ikke ved at den er registrert av staten. Det er mennesker som kommer til å tro på Kristus som utgjør menigheten. De medlemmer i Det Norske Misjonsforbund som ikke står i Den norske kirke har ifølge Den nye lov om trossamfunn av 13. juni 1969 latt seg registrere som eget trossamfunn, hvor de har sin kirkerettslige status. Omtrent en tredel av medlemmene i Misjonsforbundet er fremdeles juridiske medlemmer av Den norske kirke.
Søknadsskjema for medlemskap (last ned):  VOKSEN KLIKK HER  --  BARN KLIKK HER
Skjemaene skal sendes til den menigheten du skal melde deg inn i - se menighetsoversikt HER.
Ja, det er bare å melde fra om at man vil melde seg ut. Det er ofte nyttig for pastoren/ledelsen å få vite hvorfor, for å kunne forbedre det hvis noe oppleves feil eller problematisk i menigheten, men det er ingen krav om å begrunne utmeldelsen.

Til toppen
 
Ja, i de fleste misjonsmenigheter er det søndagsskole og/eller andre barnegrupper og aktiviteter. Barn og unge har alltid stått sentralt i Misjonsforbundets virksomhet. Ta kontakt med din lokale menighet.

Til toppen
 

 

Temaretreat Lia gård 2017
Liv & Vekst 2017 sommerfestival
LEDIGE STILLINGER
Vekst 2020 - Løft blikket
Kontakt oss tlf epost
PROSJEKTKATALOGEN TOTAL
BEi31 be
Ansgarbanner